Av Birgitte Sørheim, Marketing Director Benchmark Genetics for kyst.no
De seinere års milliardinvesteringer i store RAS-anlegg for produksjon av storsmolt og postsmolt har begynt å kaste av seg – mye takket være revolusjonen som har skjedd på rognsiden med årsuavhengige leveranser av høykvalitets rognkorn. Men kan denne rogna bli en mankovare fremover?
Sommer- og høstrogn er blitt en ettertraktet vare
– Rogna er fundamentet i produksjonsplanen vår, forteller Lasse Solgren, som er driftsleder hos Salangfisk. Et flott og toppmoderne RAS-anlegg ytterst i Sjøvegan i Sør-Troms, drevet av familien Bekkeli, med kapasitet til å produsere 6 millioner storsmolt i året.
Anlegget på Salangsverket kom i drift i 2017, og har 23 faste ansatte som produserer smolt som er minimum 250 g når den settes i sjøen. Og det gjør den gjennom hele året, selvsagt avhengig av sjøtemperatur. På denne måten får Salaks, som eier Salangfisk, utnyttet MTB’en maksimalt på sine matfisklokaliteter. Her går smolten ca 10-14 måneder i sjøen før den er slakteklar og ender på matbordene rundt om i verden.
– Vi har gått fra tradisjonelle vårutsett og høstutsett, til tre smoltutsett i løpet av et kalenderår.
– Fisken går ca ett år på land fra rogninnlegg til utsett, og på denne måten har vi fått større smolt med kortere produksjonstid i sjø, forklarer Solgren.
Med et slikt tett program er Salangfisk også avhengig av å få tilført rogn med tre innlegg i året. Uten tilgang til sesonguavhengig rogn, ville vi ikke vært i stand til å levere storsmolt på 250 g tre ganger i året, forteller driftssjefen.
Rogn som produseres for levering sommer og høstmånedene – såkalt «off-season», er blitt en svært etterspurt innsatsfaktor for smoltprodusentene som har investert i store RAS-anlegg.
Islandsk erfaring og kunnskap omsatt i Salten
Rogna som Lasse har i anlegget er levert av Benchmark Genetics Salten, et hypermoderne landbasert stamfisk- og rognanlegg lokalisert knappe trehundrede kilometer sørover i Sørfold. I hallene i Salten svømmer det stamfisk som har gått hele livet sitt på land fra rogn-til-rogn, og fisk som har gått ett år i sjøen før den fortsetter livet på land. Dette gir Benchmark Genetics full kontroll med temperatur og lysstyring av fisken i det lukkede systemet, og kan således «lure» fisken til å tro at det lir mot høst og gyting når det på utsiden av hallen går mot lysere tider. Slik blir det mulig å leverere årstidsuavhengig rogn.
– Dette er kunnskap vi tar med oss fra søsterselskapet vårt, Benchmark Genetics Iceland som har erfaring med stamfisk på land siden tidlig 90-tallet, forteller Kristian Sørmo som er produksjonssjef i Salten.
– Det høres kanskje enkelt ut, men denne type lysstimulering er en komplisert prosess, hvor målet er å få hele fiskegrupper moden og klar for stryking i gitte perioder, i henhold til en produksjonsplan. -Det krever gode, detaljerte og velutprøvde prosedyrer for å lykkes, sier Sørmo.
Unik kvalitet – uavhengig av sesong
Begeistringen fra kunden i Salangen er et tydelig signal på at Sørmo og gjengen hans i Salten har oppnådd sine mål. Rogna som er levert fra anlegget har de siste to årene hatt en snittstørrelse på 5148 rognkorn per liter – som for oppdretter er et viktig mål for kvalitet.
– Vi har også et anlegg som er i stand til å tilføre kundene synkrone grupper i store volum. Det går fint å levere både fire og fem millioner rogn i enkeltleveranser som i sin helhet har estimert klekkedato innen et intervall på få dager. -Dette er et krav som vi ser at et økende antall kunder har, sier Kristian.
– Erfaringene våre er at kvaliteten på rogna vi får levert fra Salten er høy, sier Lasse Solgren.
– Størrelsen har vært jevnt økende de siste årene, og rognutbyttet er godt. -Vi opplever også synkron klekking, og det har generelt vært lite utfordringer med produksjonen vår i klekkeriet.
Driftssjefen i Salangfisk forteller videre at de opplever liten forskjell på kvaliteten mellom de tre innleggene de får i uke 14, 28 og 44 hvert år.
– Det kan være noen variasjon mellom enkelte innlegg, men dette er uavhengig av når den er levert gjennom året.
Fremtiden byr på ny og bærekraftig teknologi
Etterspørselskurven til Benchmark Genetics har fått en ny form siden anlegget i Salten ble åpnet i 2019. Siden 2015 har Benchmark firedoblet produksjonen og salget i Norge rogn levert mellom mai og oktober. Det er også innenfor dette leveringsvinduet selskapet forventer videre vekst basert på tilbakemeldinger innhentet fra markedet.
I fremtiden legger Salangfisk opp til å øke størrelsen på smolten opp til 1 kg ved utsett. Da er det ikke lenger snakk om storsmolt men om smålaks. Denne biomasseøkningen vil kreve nye fasiliteter, og er planlagt i kombinasjon med morselskapets investering i FjordMAX, som er en helt ny og bærekraftig måte å produsere laks på i sjø.
– Med utsett av smålaks i kombinasjon med Salaks sin FjordMAX håper vi å løse en del av utfordringene knyttet til lakselus, forteller Solgren stolt.
Kan rogna bli en begrensende faktor for videre vekst?
– Jeg må innrømme at tilgang på årstidsuavhengig rogn med høy biosikkerhet er et av områdene vi ser på med bekymring for fremtiden, sier driftssjefen i Salangfisk.
– Jeg regisrerer at det satses stort på matfisk på land, med støtte fra myndighetene. -Dette er etter min mening å begynne i feil ende. -Det er i første omgang stamfisken som må på land slik at vi kan sikre både leveringssikkerhet av årstidsuavhengig rogn, og tilstrekkelig høy biosikerhet.
– Vi har i frisk minne hvordan kvaliteten på rogna ble påvirket av ILA-tilfeller på stamfisk, hvor store deler av den nasjonale kapasiteten plutselig falt bort i 2018. Slike tilfeller legger enormt press på den resterende kapasiteten, og derav risiko for lavere kvalitet og leveringssikkerhet. -Her må både næring og myndigheter i langt større grad jobbe i lag, oppfordrer han.
Jan-Emil Johannessen, som er øverste sjef for Benchmark sin genetikkdivision forstår godt at Solgren er bekymret.
– Akkurat nå er vår største utfordring å få myndighetene til å forstå dette fundamentale skiftet i produksjonsmodeller – både hos oss og hos kundene, og at politikerne sikrer rammebetingelser som gjør det mulig for oss som avlsselskap å investere videre med stamfisk på land.
– Det har så langt vist seg å være en tung prosess, men vi mener det er så viktig at vi holder trykket oppe både overfor direktoratet og departementet. Her trenger vi også støtte og påtrykk fra markedet opp mot myndighetene, oppfordrer Johannessen avslutningsvis.
