This website uses cookies so that we can provide you with the best user experience possible. Cookie information is stored in your browser and performs functions such as recognising you when you return to our website and helping our team to understand which sections of the website you find most interesting and useful.
Oppdretterligningen
Et godt strukturert avlsprogram vil trinnvis forbedre den genetiske kvaliteten på stamfiskpopulasjonen for hver ny generasjon. Den genetiske gevinsten per generasjon påvirkes av flere faktorer, som forklart av en utvidet «oppdretterligning».
En effektiv seleksjon krever en bred genetisk variasjon innen avlspopulasjonen. Effekten på seleksjonen avhenger av mengden av additiv genetisk varians og ikke den genetiske variansen generelt. Derfor er det viktig å sikre et høyt nivå av additiv genetisk variasjon for alle interessante egenskaper i avlspopulasjonen.
Seleksjonsintensiteten representerer forskjellen mellom gjennomsnittet av valgte individ og gjennomsnittet av populasjonen, målt i populasjonens fenotypiske standardavvik. Seleksjonsintensiteten vil avhenge av antall individ (avlskandidater) som er tilgjengelige for seleksjonen. Når intensiteten øker, øker også seleksjonsresponsen.
Nøyaktigheten på seleksjonen indikerer hvor godt seleksjonskriteriene representerer de utvalgte avlskandidatenes sanne avlsverdier. Seleksjon basert på avlskandidatenes ytelse er veldig effektiv for egenskaper med middels til høy arvelighetsestimater (dvs. vekst). Nøyaktigheten til å selektere egenskaper med lav arvelighet økes ved å bruke ytterligere informasjon fra full- og halvsøsken. Seleksjon basert på genomiske data (dvs. genomisk utvalg) kan betydelig øke nøyaktigheten på seleksjonen, spesielt for egenskaper med lav arvelighet. Høye kostnader knyttet til genotyping vil ofte begrense antall genotypede avlskandidater som er tilgjengelige for seleksjon. Derfor bør det utvises forsiktighet for å unngå en reduksjon i seleksjonsintensiteten, for å oppnå økt nøyaktighet i genomisk seleksjon.
Generasjonsintervallet er gitt ved gjennomsnittsalderen til avlskandidatene ved fødselen av deres avkom, som vil gi neste generasjon avlskandidater. Generasjonsintervallet forenkler beregningen av utvalgssvar per år i stedet for per generasjon. Effektive avlsprogrammer bør minimere generasjonsintervallet.
De fleste populasjoner har flere skadelige recessive alleler skjult i heterozygoter ved lave frekvenser (referert til som populasjonens genetiske belastning). Innavl, dvs. parring mellom individer med for nært slektskap, vil avsløre disse skadelige recessive allelene og forårsake innavlsdepresjon observert som redusert biologisk ytelse. Dermed bør det arbeides for å begrense akkumuleringen av innavl i avlspopulasjoner.
Selektiv avl
Gjennom seleksjon forbedrer vi populasjonsgjennomsnittet for produksjonseffektivitet og sykdomsegenskaper.
Gjennom selektiv avl kan vi redusere frekvensen av uønskede gener og øke frekvensen ønskede gener.
Et godt avlsprogram kan forbedre den genetiske gevinsten per generasjon betydelig, illustrert i bevegelsen av populasjonsgjennomsnittet for vekst i Progift Nile tilapia-programmet gjennom 13 generasjoner med selektiv avl. Akvaforsk Genetics Center (AFGC), nå Benchmark Genetics, har vært involvert som konsulent i dette programmet siden starten. Interessant nok er de største dyrene i den opprinnelige populasjonen langt mindre (ca. 250 gr) enn de minste dyrene i F-12 generasjonene.
Ved å bruke vår ekspertise, våre systemer og teknologier skreddersyr vi løsninger for å hjelpe våre kunder med å optimalisere den genetiske gevinsten til programmene deres. Hvis du ønsker å lære mer om hvordan vi kan hjelpe deg med å ta ut det genetiske potensialet i avlsprogrammet ditt, kan du kontakte oss i dag.
