Lakselus

Lakselus (Lepeophtheirus salmonis) er en parasitt som stort sett lever av hudslim og blod fra laksen. Lakselusinfeksjon kan føre til store sår på huden og anemi, sekundære infeksjoner og i ytterste fall fiskedød. Lovverket setter klare grenser for hvor mye lus som er tillatt per oppdrettslaks.

Det finnes tiltak for å forebygge eller kontrollere lakselusinfeksjon, men de har enten begrenset effekt eller fører til høyt stressnivå hos laksen. Derfor kan de direkte og indirekte kostnadene ved behandling være betydelige.

Lusepåslaget på hvert individ varierer stort innad i en gruppe fisk, og variasjonen har vist seg å ha en arvelig komponent (figur 1). Det utnytter vi i vårt arbeid med lakseavl.

Sammen med matforskningsinstituttet Nofima undersøkte vi laksefamilier fra SalmoBreed-stammen med både høy og lav estimert avlsverdi (GEBV) for resistens mot lakselus. Vi ønsket å måle om det var signifikante forskjeller i påslag av lus mellom de familiene som vi forventet skulle være sterkere mot lus (lav avlsverdi) opp mot familiene som vi forventet skulle være svakere mot lus (høy avlsverdi).

SalmoBreed-familiene ble testet under to forhold:

1. Blandet kar med familier med høy og lav GEBV for lakselusresistens
2. Separate kar med GEBV lakselusresistente familier.

I blandet kar viste familiene med lav GEBV betydelig lavere lusepåslag sammenlignet med familiene med høy GEBV, og de presterte konsekvent bra i separate kar.

Familiene med lav GEBV, som ble antatt å ha lav grad av lusepåslag, ble holdt i separate kar (testforhold 2) og påført samme lusetrykk som i blandingkarene (testforhold 1). Også i dette forsøket forble lusepåslaget lavt på denne gruppen.

Testmodellen viste signifikante fenotypiske forskjeller i lusepåslag, som validerer realisert respons på seleksjonen.