I disse dager er det fire år siden den første stamfisken ble satt inn i den halvferdige bygningsmassen til det som i dag er det landbaserte stamfisk- og rognanlegget Benchmark Genetics Salten. Lite visste fisken om at den skulle få være med på en reise hvor målet var å endre norsk stamfisk- og rognnæring.
Rognbransjen hang ikke med i tiden
I enhver verdikjede er det et første trinn, som er essensielt for at det i hele tatt skal eksistere en næring. For lakseoppdrett er dette produksjonen av stamfisk og rogn. Frem til sommeren 2019 var det et eget begrep i næringen som het rognsesong, som i praksis fulgte den naturlige gyteperioden for laksen med litt strekk i begge ender, fra seint oktober til ut mars. Men med den kraftige veksten i RAS-anlegg for smolt de seinere årene hadde behovet for rogninnlegg endret seg drastisk. Nå var det plutselig mulig å produsere smolt som en fabrikk, med jevnlige innlegg gjennom hele året – også sommerstid. Et økt fokus på fiskehelse betød også høyere krav til biosikkerhet helt tilbake til stamfiskleddet. Da var det bare én løsning – å få stamfisken på land, og slik ble planene om et landbasert stamfisk- og rognanlegg i naturskjønne Sørfold skapt.
Ann-Kristin Skaugvold som tidligere var driftsleder for Nordland Akva, husker godt hvordan det var å produsere smolt før den landbaserte stamfiskæra tok til:
– Det var bare én produksjon og det var til ett-årig smolt. Det ble en veldig dårlig utnyttelse av anleggene, både i ferskvanns- og sjøvannsfasen. Biosikkerhet var ikke et begrep, fordi det uansett ikke var mulig å få tilgang på rogn fra landbasert produksjon i Norge.
Kontroll over kjønnsmodning revolusjonerte leveringsvinduet
For å kunne levere rogn gjennom hele året følger stamfisken hos Benchmark to ulike produksjonsformer; Stamfisk som har gått på land hele livet fra rogn-til-rogn, og stamfisk som blir tatt inn i anlegget etter å ha gått den første vinteren i sjø. Den lange perioden på land gjør det mulig å styre kjønnsmodningen hos fisken gjennom lys og temperatur. Da blir det også rogn tilgjengelig i det som tidligere var «off-season» for bransjen. Full kontroll med fiskens biologi, fem separate biosikre soner og omfattende screening gjør at rogna holder en svært høy biosikkerhet når den legges inn i klekkebakkene hos kundene.
Benchmark har lang erfaring med denne produksjonsformen fra anleggene på Island. Allerede på begynnelsen av 90-tallet var det som tidligere het StofnFiskur (nå Benchmark Genetics Iceland), i gang med å utvikle metoden som har bidratt til å eliminere begrepet rognsesong hos Benchmark.
Etterspørsel som overgår leveringsevne
Skaugvold sitter nå i sjefsstolen hos sin tidligere rognprodusent, og styrer over et anlegg som produserte over 100 millioner rognkorn i fjor, og som nå opplever en etterspørsel som overgår dagens leveringsevne.
– Vi syntes jo at det er litt irriterende å være «utsolgt», men vi jobber kontinuerlig med å øke kapasiteten og håper at vi innen overskuelig fremtid skal komme opp mot maksimal kapasitet på 150 millioner rognkorn, forteller hun entusiastisk.
Det krever både forbedring av operasjonelle rutiner, bedre utnyttelse av anlegg og utstyr, og økt tilgjengelighet av stamfisk som tilfredsstiller kundenes høye krav til genetiske egenskaper.
– Vi er på god vei, og mener det er realistisk å passere en årlig produksjon på over 130 millioner rogn i løpet av de neste to årene, sier Skaugvold.
Avansert teknologi og biologi krever gode folk
Anlegget, som er unikt i sitt slag i verden, har tre ulike teknologier – gjennomstrøm, gjenbruk og RAS. En slik kombinasjon reduserer den driftsmessige risikoen, men bidrar til å sette spesielle krav både i forhold til teknisk drift og til biologien.
Ann-Kristin fortelle at hun har med seg et ungt og høyt kompetent lederteam som står på pinner for at det skal holdes høy kvalitet både på stamfiskhold og rogna.
– Vi har i stor grad satset på lokal rekruttering, og er i den heldige situasjon at det er gode utdanningsinstitusjoner i Salten-regionen som gjør det mulig for ungdom å kunne bo og jobbe i sine hjemtrakter.
– Det er også en fordel at det er mange store og dyktige aktører i regionen, og derav mulig å hente kvalifisert og erfaren arbeidskraft fra andre selskaper. Vi opplever at vi er en ettertraktet arbeidsgiver, og er kjent for å gi mye ansvar til de som har ambisjoner og som ønsker å utvikle seg.
Benchmark Genetics Salten er også en lærlingebedrift som for tiden har fire driftige ungdommer under opplæring. Den erfaringen de får hos Benchmark vil være svært ettertraktet både internt og for bransjen.
Sammen med lokale samarbeidspartnere skapes regional vekst
Nordland er en region med sterkt vekstpotensial innen havbruk. «Grønne trafikklys», tilgjengelige produksjonsområder og høy investeringsvilje blant aktørene gir gode framtidsutsikter for næringen.
Benchmark Genetics Salten samarbeider tett med flere aktører i regionen. Salten Aqua, som eier 25% av anlegget, produserer stamfisk av SalmoBreed-stammen i Skjærstadfjorden. Kvarøy Fiskeoppdrett drifter Benchmark sin egen sjøkonsesjon i Helgeland. Stamfisk fra disse anleggene blir holdt som back-up i tilfelle noe uforutsett skulle skje med fisken på land. Det produseres også hunfisklinjer som skal tilbakeføres til anlegget i Sørfold når den er 5-6 kg på snitt.
– Dermed blir ringen sluttet, og sammen bidrar vi til å bringe næringen noen store steg videre for hver ny generasjon, konkluderer Ann-Kristin Skaugvold.
